Oppgave makroøkonomi uke 46: Nasjonalregnskap
Oppgave makroøkonomi uke 46 Nasjonalregnskapet
Anvendt økonomi og ledelse 2009/2010
Marte Ramborg
Problemstilling: I 1986 var overskuddet på statsbudsjettet i Norge 5,9 prosent av BNP. Samme år viste driftsbalansen overfor utlandet et underskudd på 6 prosent av BNP. Hva betydde det for sammenhengen mellom sparing og realinvesteringer i privat sektor i Norge dette året?
Definisjoner:
BNP: Mål på samlet verdiskaping i et land
Driftsbalanse: Saldoen på driftsregnskapet: eksport-import+netto lønns- og formuesinntekter+netto inntektsoverføringer fra utlandet
Sparing: Disponibel inntekt minus konsum. Sparing kan skje gjennom nettorealinvestering eller netto finansinvestering
Realkapital: Fysiske produksjonsmidler som maskiner, broer, veier, bygninger, tunneler.
Realinvesteringer: Nyinvesteringer i realkapital
a) Sparing og realinvesteringer i privat sektor i 1986
Ved å bruke Gärtners ligning som beskriver forholdet mellom sparing, investering, skatter, offentlige utgifter og handelsbalansen, kan vi utlede tallene for sparing og investering i 1986 på følgende måte:
(S-I)+(T-G)=EX-IM
S=husholdningenes sparing
I=bedriftenes investering
T=netto skatter
G=offentlige utgifter
EX=eksport
IM=Import
De eksogene variablene vi har er overskuddet på statsbudsjettet som er 5,9 prosent av BNP (statens inntekster var høyere enn utgiftene), og at driftsbalansen er i underskudd med 6 prosent (Norge eksporterte mer enn vi importerte). Satt inn i modellen blir det:
(S-I)+ 5,9=-6
S-I=-6-5,9
S-I=-11,9
Det vil si at bedriftenes investeringer er høyere enn husholdningenes sparing i 1986. NOU 1995: 16: Fra sparing til egenkapital beskriver betydelige svingninger i spareandelen fra 1965 til 1995. Sparing hadde økt kraftig i perioden 1977-84 fra et lavt nivå, og ble fulgt av et omtrent like sterkt fall fra 1986. Dette har sammenheng med at oljeinntektene hadde økt sterkt fram til 1985, men veksten ble brutt av et kraftig prisfall i 1986. Videre ble den økonomiske politikken ble strammet inn på slutten av 1970-tallet etter motkonjunkturpolitikken i tidligere år. Nettorealinvesteringene viste for perioden den samme trendmessige nedgangen som for sparing, men med litt forsinkelse. Investeringene holdt seg fremdeles høye i 1986, men sank kraftig i årene som fulgte.
b)
Tall fra hand-out (Anders Tveit) på samling 2 viser følgende tall for Norge år 2000:
(S-I)=0,5 prosent
Husholdningene sparer mer enn det investeres for
(T-G)=14 prosent
Det er overskudd på statsbudsjettet, det vil si at staten sparer.
(EX-IM)=14,5 prosent
Norge eksporterer mer enn vi importerer
I forhold til 1986 har alle tre forhold endret seg: Husholdningene sparer mer enn bedriftene investerer i 200o, mens forholdet var omvendt i 1986. Det er fremdeles overskudd på statsbudsjettet, det vil si at inntektene er høyere enn utgiftene. Dette var også tilfelle i 1986, men overskuddet var ikke like høyt som i 2000. I motsetning til i 1986 hadde Norge i 2000 et overskudd i handelsbalansen. Ulikheten her skyldes sannsynligvis eksport av olje. I 1986 sank oljeprisen kraftig og førte til at verdien av Norges eksport ble mindre.
Jeg må ha kommet til feil klode – her er så underlig*
Om rollespillet Makropoly
”Morsomt!”, tenkte jeg da vi fikk utdelt brukermanualen til Topsim macroeconomics II og en pc. Det er jo nettopp å lære mer om økonomi, både de små og de store sammenhengene, som fikk meg til å melde meg på BI kurset ”Anvendt økonomi og ledelse”. Underveis gikk følelsen fra ”morsomt”, via ”vanskelig” til ”ubegripelig”. Men jeg rundet av med ”nysgjerrig” på slutten av fredagen.
Vår gruppe besto av Camilla, Kjetil, Tormod, Sissel og meg. Vår første oppgave var å velge rolle: regjering, sentralbank, bank eller bedrift. Jeg ville nok helst være regjering. Både fordi det høres mest gjevt ut, og fordi jeg nok følte meg minst utrygg på de oppgavene. Ikke fordi regjeringens oppgaver er noe lettere enn de andres, men fordi jeg har litt erfaring fra politikken selv. Det var imidlertid flere på gruppa som mente vi samlet sett hadde bedre kompetanse til å opptre som bedrift, og det ble vårt førstevalg. Selv om det ikke var mitt førstevalg, var jeg fornøyd med det. Jeg kan lite om forretningsdrift, og tenkte at det ville jeg lære mye av å bli satt brått inn i. Og da vi så at alle de andre gruppene hadde regjering som førstevalg, ble det jo desto bedre at vi hadde tenkt annerledes.
Jobben med å velge logo, slagord og fysisk bevegelse var morsom, men vanskelig. Det er vanskelig å finne et kort og fengende slagord som ikke er en klisje! Tidspresset var nok nødvendig for at vi skulle komme fram til et resultat. Jeg tror min egen innsats her var omtrent som de andre i gruppa, her var alle engasjerte og deltakende. Men til slutt måtte vi jo bare lande den kreative prosessen med en konkret logo, et slagord og en vakker fysisk vekstbevegelse.
Tusenbeinet røyk
Neste oppgave var å finne fram til diverse nøkkeltall ut fra de opplysningene vi hadde fått gjennom manualen. Det var her vårt tusenbein røyk på midten – eller egentlig ganske langt framme. Vi var så heldige å ha en finansdirektør på gruppa. Hun blafret gjennom manualen i superfart og fant tall og sammenhenger før jeg hadde rukket å forstå hva vi egentlig skulle ha en gang. Det var veldig bra for gruppa å ha en som hadde kompetansen som trengtes for å finne fram i regnskaper og bakgrunnsmateriale, men det ble jo også desto tydeligere for meg at jeg ikke kunne det. Jeg tror ikke de andre på gruppa følte seg på en like fremmed klode som meg, men det var nok flere som slet med å henge med i svingene. Camilla, finansdirektøren, forsøkte absolutt å få meg med. Men vi hadde jo også et tidspress å forholde oss til, så dermed ble tiden til pedagogiske forklaringer noe avkortet. Den prioriteringen var jeg enig i. Dette var ikke tidspunktet for å bruke hele gruppens tid til at jeg skulle lære meg hvordan jeg tolker balansen eller regner ut dekningsbidrag.
Vann over hodet
Det slo meg at jeg kanskje hadde tatt vann over hodet med å melde meg på dette kurset. Var det meningen at vi skulle kunne så mye fra før at vi kunne beherske de ulike rollene i dette spillet? Jeg jobbet litt for ikke å melde meg totalt ut når jeg ikke følte jeg kunne bidra med noe i gruppa. Det er jo alltid en lite hyggelig følelse å ha. Så da vi skulle bruke dataprogrammet for føre inn våre avgjørelser, satt jeg heldigvis nærmest pc’en. Det ble jeg som skrev inn tallene. Det tvang meg til å være med hele veien, selv om jeg ikke skjønte helt hva vi drev med til enhver tid.
Litt av panikken for hva jeg har begitt meg inn i avtok da jeg skjønte at jeg ikke var alene om å være utenfor mitt kompetanseområde. En av bankene var jo innovative i det at de ikke hadde en eneste økonom i ledelsen. Under presentasjonene på fredagen ble det likeledes klart at vi i varierende grad visste hva vi snakket om der vi sto og skulle presentere både beslutninger og sammenhenger for hverandre.
Ikke tid til kvalitetssikring
På fredag fikk vi presentert resultatene av våre felles avgjørelser. Vi i Solsi hadde satt prisen kraftig opp på våre varer fordi marginene var alt for små. Det bidro til å øke inflasjonen i landet vårt. Det kom overraskende på meg at sammenhengen ville være så sterk. Vi hadde beregnet mindre salg, og fikk ganske rett i våre anslag der. Men vi hadde gjort en bommert på produksjonskapasiteten. Den hadde vi økt kraftig, selv om vi skulle produsere mindre. Derfor var overskuddet vårt mye mindre enn vi hadde forutsett. Dette kunne vi unngått hvis vi hadde hatt tid til å gå litt nøyere gjennom det vi leverte, men det rakk vi ikke denne gangen.
På tynn is
Fredag skulle vi også presentere svarene på en del spørsmål vi fikk utdelt. Noen av spørsmålene hadde jeg ikke kunnet svart på uten hjelp, men gjennom gruppediskusjonene tror jeg alle hang med på resonnementene. Å presentere svarene i plenum var en øvelse i å stå foran et publikum med et budskap jeg ikke følte meg helt trygg på. Og hadde jeg fått oppfølgingsspørsmål fra salen, ville jeg fort vært på tynn is.
Hva lærte jeg?
Hvis jeg skulle hengt bedre med i dette spillet, og bidratt med annet enn spørsmål, måtte jeg ha lest meg opp på forhånd. Jeg kunne ha lest deltakermanualen vi fikk utdelt i pauser og på ettermiddag/kveld. Jeg kunne også repetert noe av pensum fra kurset ”Økonomi for ikke-økonomer”. Det jeg er sikker på at jeg fikk ut av spillet er en økt nysgjerrighet og noen begreper som vil hjelpe meg når jeg skal gjennom pensum på dette feltet. Når vi skal lære noe om prissetting, vil diskusjonene vi hadde i gruppa være et nyttig bakteppe for å forstå disse mekanismene. Når vi skal lære om inflasjon, vil jeg kunne bruke det jeg lærte da vi satte opp prisen på våre varer så dramatisk at det bidro til kraftig økt inflasjonen i landet Makropoly. Makropoly var en god metode for å få oss i gang med gruppearbeid og jeg ble enda mer nysgjerrig på å forstå økonomi og økonomiske sammenhenger. Så får vi se om jeg føler jeg er på rett klode mot sommeren neste år.
*Fra diktet ”Jeg ser” av Sigbjørn Obstfelder
Martes BI blogg
Anvendt økonomi og ledelse. Velvendt økonomi og ledelse. Rettvendt økonomi og ledelse. Men ikke bakvendt økonomi og ledelse. Da er vi i gang - bloggen er oppe, pensum er lest (eh, nei, kjøpt) og jeg har fått studentkort igjen!
Hello world!
Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!
skriv en kommentar